Etablering
Organisasjon
Verksemder
Prisar
Biografiar
Arkiv og brev
Utsmykking
Peter Frederik Suhm

Peter Frederik Suhm (1728-1798)

Minnetale over Peter Frederik Suhm på Høitidsdagen i 1929, ved Joh. D. Landmark:

 

Til høyre: Minnemedaljer over Peter Frederik Suhm i 1929, advers og revers i sølv øverst og forgylt tambak nederst.

 

Biografi ved Terje Bratberg i Norsk biografisk leksikon, via Store norske leksikon.

 

Peter Frederik Suhm i Trondheim

 

f. 18.10.1728 i København, død 7.9.1798 i Øverød på Sjælland 

Peter Frederik Suhm var sønn av admiral Ulrik Frederik von Suhm (1686-1758) og Hilleborg Cathrine Lerche (1701-1767). Faren tilhørte en holsteinsk embetsmannsslekt, som ble adlet i 1683. Suhm ble fritt oppdratt og leste mye, blant annet Holberg. Han ble student i 1746 og studerte jus, dessuten matematikk, dans, ridning, tegning og musikk. I 1748 ble han assessor i Hoffretten og fikk deretter en praktikantstilling i Høyesterett. Han trivdes ikke med stillingen. Målet var ”Studeringer, landlige Fornøielser og Frihed”, som han selv sa. For å få økonomisk mulighet til å konsentrere seg om lesning og studier var han på utkikk etter et rikt gifte. Sjansen kom da en fjern slektning av ham i Trondheim, generalinne Frølich, gjorde ham oppmerksom på den snart 20-årige Karen Angell, arving til sin nylig avdøde far Lorentz’ og antakelig sin onkel Thomas Angells store formue. I 1751 forlot Suhm København og reiste til Trondheim sammen med tidligere rektor ved Katedralskolen Benjamin Dass og sin venn Gerhard Schøning, som skulle overta embetet som rektor for Katedralskolen. Suhm oppnådde det han ville, og ble 19.4.1752 gift med Karen Angell (16.5.1732-11.7.1788). Karen Angells far Lorentz og onkel Thomas Angell hadde administrert sin store formue i fellesskap. Suhm fikk med ekteskapet andel i denne formuen. Formuen og forretningene tok onkelen seg av, de daglige husholdningsoppgaver sørget Karen for. Suhm fikk dermed mulighet til å ofre seg for studier og kunne også bidra økonomisk til Videnskabsselskabets utgivelser. Ekteparet ble boende i Trondheim i flere år, i felles hushold med hennes mor inntil hennes død i 1756, og med hennes onkel. I 1761 brøt Thomas Angell med Suhm og flyttet ut fra fellesskapet, antakelig på grunn av misnøye med Suhms moral og utenomekteskapelige forhold. Han foretok også skifte av formuen, slik at Suhm nå fikk full disposisjonsrett over Karens halvdel av formuen etter hennes foreldre, mens Thomas Angell testamenterte sin halvdel av formuen til veldedige formål. I 1765 flyttet Suhm tilbake til København med sin kone. Her fortsatte han med vitenskapelige studier og finansierte også andres utgivelser. Suhm skrev også flere skjønnlitterære fortellinger. I København og på sitt landsted i Øverød førte han også et selskapelig liv. Hans andre ekteskap, med Christiane Becker, ble inngått 18.10.1788, bare tre måneder etter hans første kones død.

Suhm som historiker
Allerede fra den første tiden i Trondheim begynte Suhm i fellesskap med rektor ved Katedralskolen Gerhard Schøning å studere språk og historie. Med sin norske bakgrunn var det naturlig at Schøning konsentrerte seg om Norges historie, mens Suhm studerte den danske ”fra Syndefloden af”. Sammen ga de i 1757 ut Forsøg til Forbedringer i den gamle Danske og Norske Historie, som førte til at de begge året etter ble innvalgt som medlemmer av Videnskabsselskabet i København. Da Gunnerus kom til Trondheim som biskop i 1758, ble det vitenskapelige miljøet i byen styrket, og de tre stiftet i fellesskap det Trondhjemske Selskab, senere Det kongelige norske Videnskabers Selskab, i 1760. I de neste årene, 1761-1765, skrev Suhm en rekke avhandlinger, som for de flestes vedkommende ble publisert i Videnskabsselskabets Skrifter. Her gjør han blant annet rede for sitt syn på historisk metode og bruk av kilder til Danmarks eldste historie. I tillegg utga Suhm under navnet Philaleto tidsskriftet Trondhiemske Samlinger, med forskjellige slags epistler, oversettelser og avhandlinger. Her peker han også på nødvendigheten av å få et universitet i Norge, for å fremme vitenskapene i landet.

I København fortsatte Suhm sine vitenskapelige studier og publiserte kulturhistoriske og økonomiske avhandlinger og kildeutgaver. Han ble medlem av kommisjonen som skulle utgi håndskriftene i Den Arnamagnæanske Samling, av en kommisjon til forbedring av universitetet og den lærde skole, og han fikk i 1787 tittelen kongelige historiograf. Etter flere forarbeider kom i 1782 første bind av Suhms hovedverk, En Historie af Danmark. Bare de første sju bindene fikk han gitt ut selv, de neste sju ble utgitt posthumt. Bind 14 av verket førte historien fram til år 1400 og ble utgitt i 1828, med fortale av Rasmus Nyerup. Verket er en stor kildesamling, der alle slags kilder, nordiske og europeiske, som på en eller annen måte angår Danmarks historie er publisert. Verket var inntil midten av 1800-tallet den viktigste kildepublikasjon for alle som skulle studere Nordens eldste historie.

Suhm var en stor boksamler og ga også andre adgang til bøkene sine. Hans over 100.000 bind pluss håndskriftsamling ble kjøpt av kongen og innlemmet i Det Kongelige Bibliotek i København. En god del av bøkene ble overført til Kristiania etter at universitetet der ble opprettet i 1811.

Kilder
Per Sveaas Andersen i NBL1, bd. XV, Oslo 1966.
Terje Bratberg i NBL2, bd. 8, Oslo 2004.
Ida Bull: Thomas Angell; kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1992.
Olaus Schmidt: Det kongelige norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760-1960, Trondheim 1960. 

Tekst: Ida Bull

  Active Image
Active Image
Active Image
Active Image

 

 
 
© 2006 DKNVS 2010